All luft inneholder vann. Både på varme sommerdager og kalde vintre inneholder luften vann, og forskjellen mellom varm og kald luft er mengden vann i luften. Jo kaldere luften er, desto mindre vann kan den inneholde. Dette kan for eksempel illustreres en tidlig sommermorgen når gresset er fuktig selv om det ikke er skyer eller regn på dagen eller natten. Om dagen er luften varm, noe som betyr at luften binder og bærer med seg mer fuktighet sammenlignet med om natten, når temperaturen synker og luften ikke klarer å holde på vanninnholdet. Det betyr at luften feller ut vann som legger seg i for eksempel gresset.
Den neste faktoren som begrenser luftens evne til å bære fuktighet er kompresjon. Luft og gass kan komprimeres, i motsetning til vann, som betyr at når luften komprimeres, samles mer luft og vann i et opprettholdt volum. Siden luften som suges inn i en kompressor inneholder vann som ikke kan komprimeres, øker andelen vann i trykkluften. Luften, som ikke kan frakte så mye mer vann, feller ut vann (duggen faller på gresset tidlig om morgenen).
I et trykkluftsystem komprimerer kompressoren luften den suger inn og pumper den videre til en lufttank. Lufttanken har en tømmeventil som slipper ut den andelen vann som luften ikke kan frakte med seg etter kompresjon og som har samlet seg i bunnen av tanken.
Etter kompresjonsstadiet må trykkluften vanligvis tørkes enda mer. Mengden fuktighet som blir igjen i trykkluften vil fortsette å felle ut flere vanndråper dersom trykket øker enda mer og/eller hvis temperaturen på trykkluften synker. For ulike typer prosesser er kravene til vanninnholdet (duggpunkt) ulike. Denne tabellen viser ulike typer luftklasser iht. ISO 8573 for trykkluftklasser.
I tabellen kan du se at laveste grense for trykkluft brukt av for eksempel bilverksteder, dekkverksteder eller andre virksomheter hvor det for eksempel ikke finnes instrumenter hvor måling etc. er skadet av fuktighetsinnholdet fortsatt har dugg. punktkrav på maks +10°C. Grunnen til dette er at dersom man har et opprettholdt trykk på f.eks 7 bar i systemet, vil luften fortsatt felle ut vann etter kompressoren da luften kjøles ned til omgivelses-/innetemperatur +20°C. Dette gjør at rørledninger og arbeidsredskaper alltid er utsatt for fuktighet, noe som har stor innvirkning på levetiden. Rustne luftledninger med rustpartikler i verktøyene er et vanlig problem med helt udørket luft. Dersom luftkanalen da skulle ha en viss avstand utendørs (mellom bygninger etc.), vil kanalen raskt fryse igjen og den stopper i vinterhalvåret når utetemperaturen faller under null.
Ved enklere operasjoner for arbeidsluft og produksjonsluft som ikke oppfyller noen spesielle krav til luftinnhold, brukes en såkalt kjøletørker til tørking. Det fungerer som et kjøleskap hvor luften avkjøles og dermed feller luften ut vann og varmes så opp igjen som "tørr" luft etter tørking. Denne typen tørking gir et duggpunkt ned til +3°C. Dette betyr at så lenge luften holder en temperatur over +3°C (og ikke øker i trykk), vil den ikke utfelle mer luft. Dette betyr at dersom luftledningen er delvis plassert utendørs, vil selv enklere operasjoner trenge mer avansert tørkeutstyr for å hindre frysing av luftledningen.
For virksomheter som bruker produksjonsluft (der fuktighet er ødeleggende for produktproduksjonen), pusteluft eller mer avansert instrumentluft, er det nødvendig med adsorpsjonstørking av trykkluft. Adsorpsjonstørking (AD-tørking) skiller seg vesentlig fra kjøletørking ved at man i stedet bruker en adsorpsjonstørker (AD-tørker). I en AD-tørker strømmer luften gjennom en beholder som er fylt med tørkemiddel. Tørkemiddel er små kuler som adsorberer fuktighet når luft strømmer gjennom dem. Adsorpsjonstørkere har vanligvis to beholdere fylt med tørkemiddel og fungerer i sykluser. I den ene tørkesyklusen tørkes luften gjennom den ene beholderen mens tørkemiddelet i den andre beholderen tørkes, og omvendt i den andre tørkesyklusen.
Tørkemidlet i adsorpsjonstørkeren må skiftes med jevne mellomrom da det mister adsorpsjonskapasiteten over tid. Ofte er utskiftingsintervallene mellom 4-6 år avhengig av type tørke. Det er da viktig at du velger et tørkemiddel av god kvalitet slik at du slipper å foreta et skifte for tidlig.
AdsoMax Molecular Sieve
AdsoMax tørkemiddel er et eksempel på et tørkemiddel som Kompauto Nordic AB markedsfører og leverer til prosessindustrien i Europa. AdsoMax holder høyeste kvalitet både når det gjelder levetid og adsorpsjonskapasitet, noe som er en forutsetning for å oppnå høy kostnadseffektivitet. AdsoMax-tørkemidler er tilgjengelige i de vanligste tørkemiddeltypene som brukes til tørking av trykkluft, prosessgass, naturgass og biogass. Typer som silikagel, molekylsikt og aktivert aluminiumoksid (aluminiumoksid).
AdsoMax Silica Gel
